En uhelbredelig loner

Gutter 02 på EB-85 prøver på magedans

Erika Lundin
02.04.2019
Felles aktiviteter og turer til turneringer og privatkamper er avgjørende for miljøet på et lag

NBBF Region Øst har startet en ny artikkel serie. Denne gangen har vi fokusert på det sosiale miljøet rundt et basketballag. Hvem organiserer dette, hva kan man finne på og hvor viktig er dette for spillene? Nest ut er:

 

Pål Berg

Trener for EB-85 Gutter 02


Pål Berg er nå Trener for Gutter 2002 i EB-85. Pål er en trener som ønsker å følge de han trener gjennom flere år. Se de utvikle seg som person og som spiller. Pål Berg er et navn mange kjenner igjen da han har trent ungdomslag gjennom flere generasjoner, i tillegg til at han har prøvd de fleste verv innen basketball: fra forbundsstyret, til dommerkommiten, landslagstrener, klubbtrener, dommer, spiller, skribent etc. 

HER kan du lese en tidligere artikkel om Ildsjelen Pål Berg


Hva syns nå Gutter 2002 i EB-85 om sin trener?

ENGASJERT, OMTENKSOM, snill, målrettet, kunnskapsrik, rolig, omsorgsfull, kreativ, politisk, morsom, All inn og dedikert


Utenfor banen er Pål en som alltid stiller opp for alt og alle. På banen klarer han alltid å finne en perfekt balanse mellom ros og kritikk. Pål er tydelig og han står for det han mener både på og utenfor banen.

Pål er god på å bygge lag og å holde det sammen. På banen er han avbalansert og intelligent, mens av banen er han omtenksom, snill og inkluderende. 

Pål er en veldig rolig type både på og utenfor banen. Selvom han er baskettreneren vår er han også veldig interissert i hvordan vi gjør det på skolen, og han har til og med sagt seg villig til å se gjennom norsk tekster for oss sånn at vi kan forbedre karakterene våre. 

Sannheten er at Pål er en utrolig rolig og «myk» trener. Utenfor banen er han blid og glad i en god samtale. Spesielt er han glad i gode klemmer. Han gjør alt for å skape et så godt tilbud som mulig for sine spillere og er opptatt av å skape noe alle vil være en del av. På banen er han også (kanskje overraskende) veldig rolig. Pål blir «sur» bare når han virkelig har en god grunn. Ellers er han engasjert trener som er opptatt av at hans spillere selv har en god opplevelse når de er ute på parketten.

Pål er en veldig engasjert trener som bryr seg om oss like mye på som utenfor banen. Pål bruker ekstremt mye av tiden sin på å planlegge og arrangere forskjellige eventer som vi kan ha det morsomt med. Alt fra film hjemme hos han med servering til utlandsturer til hinderløype baner i Hønefoss. På banen vil Pål at vi skal prestere og utfordre oss selv til å gjøre så godt vi kan. Han vil ikke bare at vi skal bli gode i basket. For han er det like viktig som å bli god i basket i at det skal bli ordentlige mennesker ut av oss. Han hjelper oss gjerne med skolearbeid som vi kanskje sliter litt med eller er han der hvis vi trenger å snakke med han om noe. Alt i alt bryr han seg ekstremt mye om oss og under en opplevelse av en litt streng mann er han myk og elsker det han driver med. 


Pål Berg om trivsel i et lag

Hva har dine lag gjort av aktiviteter utenom basketball?

V har vært sammen om dette prosjektet i snart fire år, og en titt tilbake i tid avslører svært mye forskjellig. Vi har vært gjennom magedans, lip sync, curling, fekting, breakdance, samba, bikram yoga, kjelkeaking, judo, klatring, boksing, Farmen-leker, rafting, parkour, taekwondo, escape room, RIB på oslofjorden og SUP-brett.

 

Hvem har organisert dette?

Litt rart er det å ha vært alene om trenerjobb og organisering i så mange år. Unntaksvis har jeg hatt ass. coacher; litt oftere har jeg hatt gleden av strålende oppmenn.  Men kanskje nettopp fordi det har vært en ganske "ensom" jobb har jeg også vært lite flink til å delegere. De aller fleste av aktivitetene vi har gjennomført, har vært min greie – med noen svært hederlige unntak: En av spillerne har hvert år overrasket laget med en "julepresang" til alle. Det har alltid vært aktiviteter, pluss en invitert foredragsholder. Kult! Det har slett ikke stått på velvilje fra hjelpeapparatet når det er blitt til at jeg har fikset – snarere er det jeg som har vært lite flink til å involvere andre og litt for opptatt av å få det akkurat som jeg vil.

 

Hva er det beste utenom basketaktivitet du kan huske?

Det er neppe jeg som bør svare på dette – spillerne vet bedre hva de har likt og hva de synes har vært kleint.  Selv tror jeg to av de "kleine" aktivitetene har vært de viktigste for utviklingen av personligheter og samhold. Det aller første vi gjorde var magedans, med en islandsk dame som instruktør!  I utgangspunktet et merkelig valg, og jeg innrømmer at jeg var spent på hvordan en gjeng 12-åringer ville takle å være så langt utenfor komfortsonen.  Men det gikk helt strålende.  De smilte, de lo av og med hverandre, og de så aldri ut til å være plaget av det.  Senere: Vi tok med hele laget til en hytte innenfor Sollihøgda, og samtlige ble utfordret på å måtte fremføre en lip sync-session foran alle andre – altså danse og mime til en kjent låt. Det er sånt jeg aldri ville fikset selv, og jeg var sikker på at flere ville komme til å slite.  Men nei, samtlige gjennomførte og noen opptredener var virkelig imponerende. Der og da tror jeg mye var gjort: De ble sikre på seg selv og hverandre og jeg er ganske sikker på at de følte mestring som midtpunkt foran alle andre.

 

Hvilken betydning tror du dette har hatt for spillene?

Som sagt: Å operere utenfor komfortsonen har vært ganske definerende for hvem disse gutta er sammen.  Jeg tror kort og godt det skal svært mye til å vippe dem av pinnen, både på banen og utenfor banen.

 

Hvilken betydning tror du dette har hatt for trener-spiller samarbeidet?

Jeg vet ikke, men jeg tror at de har gledet seg over alt som ikke har hatt med basketball å gjøre.  Det er ikke til å komme fra at all repetitiv trening er kjedelige greier.  De samme drillene, de samme øvelsene. Før eller senere går du lei. Så kan man søke å finne ting å mikse inn i treningshverdagen. Jeg forsøker selv å sørge for at ingen treninger er dønn like, og med aktivitetene vi har vært gjennom skjer det mer enn bare basketball. Jeg håper og tror det kan ha vært med på å sørge for såpass varierte aktiviteter at det alltid er noe å se frem til annet enn det som skjer på trening og i kamp.

 

Hva betyr det sosiale miljøet rundt laget?

Det korte svaret er nok at disse aktivitetene – og ikke minst turer til turneringer og privatkamper – er avgjørende for miljøet.  Det hører vel faktisk med til sjeldenhetene at så mange spillere henger med selv etter så mange år. Det er lett å tro at det har med kameratskap å gjøre.

 

Hvordan tror du det hadde fungert om en dedikert forelder hadde fått rollen som Trivsel Leder for laget? Som følger laget gjennom flere år og forskjellige trenere.

Det hadde garantert vært helt supert, og det er nok først og fremst jeg som har skrubbet. Ofte er det nok sånn at jeg sitter på flest kontakter i ymse miljøer, men kunne helt sikkert "outsourcet" mye mer enn jeg gjør.

 

Hvilke oppgaver hadde du ønsket at Trivsel lederen skulle gjøre?

Den praktiske delen kunne med fordel vært delegert til andre: Kontakt med instruktører, bestilling av plass, finne riktig treningstid, transport osv. Jeg bør sikkert skjerpe meg, men har til nå vært en uhelbredelig "loner".


 














Les om flere artikler om trivsel her

Fokus på det sosiale - Lommedalen G06-07 Mari Mørkved og Harald Grevskott

Sammen er vi dynamitt - Nina Østengen og Tove Birkeli Trener for Bøler 98/99/00

Bra måte å bli kjent på - Tina Moen seniorlandslagsspiller for Norge