Øystein Pettersen har gått bort

Jan Hendrik Parmann
11.07.2017
Det er med stor sorg vi har mottatt nyheten om at vår tidligere basketpresident gikk bort den 5. juli.

Øystein Pettersen gikk bort den 5. juli etter en lengre tids kamp mot kreften, nær 57 år gammel.​

Øystein var president i NBBF i perioden fra 2008 til senhøsten 2011, da han av helsemessige årsaker overlot presidentvervet til Grete Johansen. Han fortsatte imidlertid i forbundsstyret og arbeidsutvalget etter dette frem til 2012. Øystein var blant annet en av pådriverne for institusjonen «Den Store Trenerhelgen» som ble etablert i hans periode som president i NBBF.

Øystein Pettersen satte spesielt dype spor etter seg som aktiv idrettsleder gjennom en årrekke i Bærumsmiljøet, der han tok på seg en rekke tunge verv. I 1997 ble han valgt inn i styret i Bærums Verk Idrettsforening som nestleder, og allerede året etter ble han valgt som leder for Bærums Verk Idrettsforening, et verv han besatt i hele 14 år. Etter å ha trådt av som leder i 2011 sa han ja til å sitte i to år som vara for klubben, en klubb som han i 2011 velfortjent ble utnevnt som æresmedlem av. I idrettsmiljøet i Bærum blir det sagt om Øystein at han var med på alt, hadde ideer om alt og ikke minst at han aldri gav opp et prosjekt.

Øystein kom inn i basketmiljøet gjennom sine barn som spilte basket, og var kjent som et utpreget «ja-menneske» som alltid stilte opp når han ble spurt.


Det er med takknemlighet og respekt for Øysteins innsats i idretten og de dypeste medfølelser for hans nærmeste at vi lyser fred over hans minne.

Bisettelsen finner sted i Haslum Krematorium førstkommende fredag, 14. juli kl. 14:30.


Avslutningsvis ønsker vi å ta med noen fine og illustrerende ord fra Bærumsbasketens egen Pål Berg, som kanskje er den i norsk basket som jobbet tettest med Øystein Pettersen i løpet av hans lange periode i Bærumsbasketen.

 

«Oh captain. My captain»!

Øystein og jeg var tett på hverandre i en lang periode rett etter årtusenskiftet. Øystein var leder i Bærums Verk på den tiden klubben hadde en stor og sterk basketballavdeling. Jeg var selv sterkt involvert i både Bærums Verk og senere 3B, og opplevde Øysteins helt enestående evner til samarbeid og pragmatiske løsninger.

Og det var i den perioden Øystein lærte meg å tøyle de verste humørsvingningene.  Mens jeg var altfor impulsiv, utålmodig og oppfarende, var Øystein den sindige, den rolige, den avbalanserte.  Om jeg kom i skade for å sende en illsint og lite veloverveid mail, reagerte Øystein med sinnsro.  Jeg husker godt de gangene jeg litt skamfull måtte innrømme at det jeg hadde sagt eller skrevet, var overilt og lite gjennomtenkt. 

Jeg husker svært godt da vi arrangerte Harlem Globetrotters sammen i Rykkinnhallen: Et ganske stort prosjekt for alle involverte og med ganske stor økonomisk risiko, såpass stor at det var vanskelig å få klubben til å stille som garantist.  Om vi avlyste? Neida – vi gjennomførte, med stil.  Og først og fremst fordi Øystein stilte som personlig økonomisk garantist for arrangementet.  Typisk Øystein. Han ga seg ikke på tørre møkka. Han VILLE få til ting.

Jeg husker da jeg besøkte ham på Bærum Sykehus rett etter at han fikk kreftdiagnosen, og selv da var han den positive, optimistiske og imøtekommende.

Aller best husker jeg nok da han var med et av ungdomslandslagene på rafting. Der og da ble han plutselig en helt annen: Som kaptein i båten var det knallhard disiplin, full innsats ved årene – og Øystein var i sitt ess!

Han var den naturlige kapteinen. Øystein var en ener, og han var i sitt ess når han kunne få mennesker til å jobbe sammen mot samme mål.

«Oh captain. My captain»!

 

Pål Berg, 11. juli 2017


Lenke til Øystein Pettersens minneside:

https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page_personal_info.php?order_id=2192339&set_site_id=75&cat=Profile&title=Personal_information&sign=d4b40607b43fdad6b181d8a647b83169